Nina Witoszek

Hvordan kan noen anmelde denne boken slik at den faktisk får betydning for vår egen nasjonale patosfrie sannferdighet? The establishment kan forholde seg taust eller rose den til ufarlighet (repressiv toleranse) eller flisespikke den ihjel. I forlengelsen av dyrkingen av vår egen såkalt storhetstid ("De nasjonale strateger", Gerhardsen-epoken og Olje-Norge) har NMP-innflytelsen i Norge stort sett sklidd forbi uten noen særlig inngripende kritikk idet makten selv har innført NPM og kan da i alle anstendighet ikke rygge. Det er stjerneeksempelet på å slippe reven inn i hønsegården. Equinors historie er også historien om det tilsmussede norske styringssystemet i miksen politikk og business. Den nå siste oljen skal i omdanningens navn bli den grønne oljen. Og vi som uskyldens nasjon som bare har vært heldige, men også nøkterne kan fortsatt være et ideal for resten av verden - i alle vår selvsagte ydmykhet. Men idyllen kunne forrykkes av falske askeladder som løper Trollets ærender. Diskusjonen av den særnorske varianten av den greske thymos gjør boken en visitt verdig. Og med formuleringer som "filantropikriminaliteten florerer der den internasjonale eliten holder salong,og Norge er intet unntak" dras vi umettelig videre i den norske sado-masochistiske øvelsen analysen bidrar til.… (plus d'informations)