Sterk, ubehagelig og velskrevet roman om frihet og ansvar fra en av norsk litteraturs beste samtidsforfattere.

Hvorfor lese romaner? Svaret kan være Trude Marsteins «Så mye hadde jeg».

Tittelen antyder at livet kan lignes med barnelek hvor sand eller jord renner mellom fingrene: «Så mye hadde jeg». Romanen holder alt sammen i en særdeles god konstruksjon, særlig i det kompliserte forholdet mellom faren, moren og hennes søster Liv, Monikas nærværende tante. I fellesskap bærer Liv og Monika på store tap, særlig forbundet med Livs sønn Halvor.

Ritene og ordene fins i kulturen romanen skildrer, som tiloversblevne rester av voksnes livstydninger, eller som utgangspunkt for barns frie lek på en søppelfylling. Likevel faller Monika utenfor. Institusjonene og tekstene er kanskje bare uinteressante for henne? Uansett, nettopp dét gjør romanen interessant – og kan bidra til å forklare hvorfor nærsynt erotisk begjær står fram som en enestående drivkraft i Trude Marsteins ellers komplekse skildring av menneskelig liv.