1944, un gruppo di soldati tedeschi, sbandati e allo stremo delle forze, cerca rifugio in un bunker dall'avanzata degli alleati. Con poche munizioni e scarse probabilità di sopravvivere, i soldati si preparano all'assedio finale. Ma la scoperta di un misterioso labirinto sotterraneo li precipita in un incubo. Convinti che il nemico si sia infiltrato nei tunnel, finiscono dentro una delirante e paranoica situazione di tensione esasperata. Ma nei sotterranei si aggirano i nemici o i demoni del loro passato? (fonte: amazon.it)

Andre verdenskrig er inne i siste fase og en tropp med krigstrette tyske elitesoldater har søkt tilflukt i en bunkers rett ved grensen mot Belgia, ettersom amerikanerne er rett i hælene på dem. Med stort alvor forsvarer de bunkersen med det de har igjen av kuler og krutt. Men beholdningen av ammunisjon er avtagende og spørsmålet er hvor lenge de kan klare å holde fienden på avstand.

Bunkersen er i ferd med å bli en felle da det går opp for dem at de alltids kan flykte gjennom de underjordiske tunnelene som bunkersen er forbundet med. Men så begynner den eldste av soldatene å fortelle historier hvor tunnelen fremstår som infisert av det onde selv. Hekseprosesser foregikk i stor stil i dette området, og de utbrente likene ble dumpet ned i underjordiske grotter med forbindelse til tunnelene. Tør de i det hele tatt å bevege seg ned i tunnelene?

Det går etter hvert opp for soldatene at de faktisk ikke har noe valg. Dersom de skal ha noe håp om å slippe fra det med livet i behold, er de nødt til å flykte gjennom tunnelene. Og så spørs det hva som utgjør den største faren når det kommer til stykket: amerikanerne, onde krefter i tunnelene eller deres egne demoner ...

Det er lenge siden jeg har sett en så spennende film! Jeg hadde faktisk nesten glemt hvor mye jeg egentlig misliker grøssere før jeg befant meg i en åndeløs spenning som satte seg fast i alle musklene mine, og gjorde meg støl og lemster. Dette er en film man ikke bør se når man er alene hjemme! Med mindre man altså er en skikkelig tøffing ... noe jeg definitivt ikke er ...

Skuespillerprestasjonene er intet mindre enn glitrende, og filmen inngår ikke blant kultklassikerne uten grunn. Jeg er for øvrig forundret over at den ikke er nevnt i "1001 filmer du bør se før du dør". Alt i alt er film som fortjener terningkast fem, selv om dette altså ikke er min yndlings-genre. ( )