Kristin Floods bok om å elske sin skjebne beveger seg hårfint i grenselandet mellom psykologi og de utydelige new age-bølgene som rir den vestlige verden for tiden. Det er hårfint, fordi Flood, når hun for eksempel beskriver møtet med astrologi, tar forbehold om sannhetsgehalten, samtidig som hun henter mye inspirasjon fra psykologi og oppherksomhetsmestring. Til tider er hun åpen om egne erfaringer, andre ganger pakker hun dem inn i ullne ord. Men boken har mange kloke ord å komme med, og den er en vakker hyllest til undringen og til å bli mer bevisst på sitt tankeliv. ( )