Oliver Lovrenskis «Da vi var yngre» er en enestående debut om vold, rus, venner og oppvekst.
19 år gamle Lovrenski er selv vokst opp i Oslo, og har kroatisk bakgrunn – noe som også gjelder for «Da vi var yngres» hovedkarakter, Ivor.
Ivor henger med Marco, Arjan og Jonas, og sammen utgjør de en gjeng som kjapt går under merkelappen «barneranere». Og etter hvert også «narkomane».

Lovrenski skriver frem en mangefassetert historie med komplekse karakterer ved hjelp av bemerkelsesverdig få ord. Flere av tekstene er apropos så rike i underklang at de fremstår mer som lyrikk enn som kapitler i en roman.

«Da vi var yngre» er en oppvekstskildring som gjør noe med deg. Det er rett og slett en enestående debut.

Knallsterk debut om ungdom på vippepunktet
Oliver Lovrenski er årets litterære nykommar. Mykje av det som skjer i «Da vi var yngre» skjer i språket. Orda er eit kroatisk-somalisk-norsk fyrverkeri.

Språket er ein kamparena, der det å fyre av ei god setning er eit statussymbol som trumfar airpodsane og Gucci-beltet. Sjeldan grammatisk korrekt, men likevel rett.

Som ein slags speeda Ivar Aasen samlar Oliver Lovrenski, fødd i 2003, opp orda frå gata og stappar dei ned i den litterære skreppa si. Før han drysser dei ut i avsnitt, som er akkurat lange nok til å fange merksemda til TikTok-generasjonen.

Og meg! Historia om dei fire ungdomane Ivor, Marco, Jonas og Arjan minner meg på at eg har vore ung