2215

Substance: True love conquers all, with some sleight of hand. Missing out: scenes that would lend plausibility to Eisenstein's ability to pull off the final illusion (either by deception or "real magic"), and scenes giving depth to the relationship of the Prince and the Duchess. With respect to the action, Eisenstein's survival past the dissing of the Crown Prince is implausible in the context of 19th century Imperial Austria; and the interference with the Imperial marriage a gross dereliction of the Duchess's troth and duty, even if the Prince was a lunatic (his final action is also implausible, but has some precedent; see "Meyerling".)
Style: I greatly dislike beginning a movie (or book) in the middle and then back-stitching the story. Just start at the beginning, go on until you reach the end, and then stop.
Also gave too much prominence to the Inspector. ( )

Illusjonisten Eisenheim forbløffer og forfører sitt publikum med sine magiske numre på et teater i Wien. Men ikke alle lar seg begeistre like mye over triksene hans ... Kronprins Leopold er ikke bare skeptisk, men engstelig for den maktfaktoren Eisenheim representerer.

En kveld i teateret tilbyr kronprins Leopold sin vordende forlovede, hertuginne Sophie, som "rekvisitt" til et spesielt nummer. Det viser seg at Sophie er en barndomsvenninne av Eisenheim, hans første kjærlighet som han siden aldri klarte å glemme. Det forhold at Sophie har hatt det på samme måten, gjør ikke saken mindre komplisert. Uten å røpe deres felles fortid, gjennomfører de begge nummeret til stående applaus.

Kronprins Leopold ønsker at politisjef Uhl skal arrestere Eisenheim og rydde bryderiet med ham av veien. Men hva er det med Eisenheim som gjør at politisjefen vegrer seg for å fullføre sitt oppdrag? Hertuginne Sophie blir dessuten myrdet, og mye tyder på at det er den godeste kronprinsen selv som har tatt henne av dage ... Spørsmålet er imidlertid hva som er virkelighet og hva som er illusjon. I denne filmen er nemlig intet hva det i utgangspunktet gir seg ut for å være ...

Dette er nok en glitrende film med Edvard Norton i hovedrollen. At han er med er et kvalitetstegn i seg selv! Selv ville jeg nok ha likt denne filmen enda bedre dersom den hadde vært basert på virkelige hendelser, men noen ganger må man gi seg fantasien i vold! ( )

This film is based on a short story by Steven Millhauser, "Eisenheim the Illusionist". ( )