Marcus Thrane er noe av et mysterium i norsk historie. Hans skjebne var å bli dømt i Høyesterett for å ha tatt i bruk det frie ord. Han kjempet for allmenn stemmerett for menn i en tid der dette ble møtt med autoritær avvisning og fengselsstraff. Marcus Thrane (1817–1890) er kjent som ”sosialistisk agitator” og som grunnlegger av thranitterbevegelsen. Men hvor radikal var han egentlig? Og hva formet livsvalgene hans – personlig og politisk? I historikeren Mona R. Ringvejs bok står Thrane frem som en demokratiforkjemper som ble knust av et autoritært styre. Fortellingen om Marcus Thrane er en av de glemte episodene som viser at Norge på 1800-tallet drev en innbitt kamp mot, ikke for demokratiet. Thranes kamp ble nemlig slått til jorden ved et justismord, som inntil nylig ikke er blitt undersøkt. Marcus Thrane ble både helt og antihelt i kampen for allminnelig stemmerett, ytringsfrihet og folkestyre. Hans liv og arbeid skildres her som en politisk – og menneskelig – tragedie, men også med islett av komedie.