AccueilGroupesDiscussionsPlusTendances
Site de recherche
Ce site utilise des cookies pour fournir nos services, optimiser les performances, pour les analyses, et (si vous n'êtes pas connecté) pour les publicités. En utilisant Librarything, vous reconnaissez avoir lu et compris nos conditions générales d'utilisation et de services. Votre utilisation du site et de ses services vaut acceptation de ces conditions et termes.

Résultats trouvés sur Google Books

Cliquer sur une vignette pour aller sur Google Books.

Chargement...

This Should Be Written in the Present Tense

par Helle Helle

Autres auteurs: Voir la section autres auteur(e)s.

MembresCritiquesPopularitéÉvaluation moyenneMentions
1255216,987 (3.81)4
"Dorte is twenty and adrift, pretending to study literature at Copenhagen University. In reality she is riding the trains and clocking up random encounters in her new home by the railway tracks. She remembers her ex, Per - the first boyfriend she tells us about, and the first she leaves - as she enters a new world of transient relationships, random sexual experiences and awkward attempts to write"--… (plus d'informations)
Chargement...

Inscrivez-vous à LibraryThing pour découvrir si vous aimerez ce livre

Actuellement, il n'y a pas de discussions au sujet de ce livre.

» Voir aussi les 4 mentions

This is unquestionably the best fiction book I have read in recent memory. And I read a lot. Usually I have a bitter distaste for anything passive (passive main characters, passive-aggressive people). Technically I should hate this book. Because the narrator's nonchalant completely detached description of the events happening in her life should make me feel cold and distant from her. Instead, the barrage of minutiae she details on page after page after page, made me fiercely protective of her. I soon realized the passive approach was a technique that was working on me. We spend so much of our lives feeling we are in control, convincing ourselves things are not random, they can be brought about or avoided. What Helle is really saying by having events described passively, is that no matter what you think, you don't actually have as much control as you think. Things will happen to you and you can't do anything to stop them.

Through this technique I moved from sympathy to empathy to identification. Until at the end I was within there had been 100 more pages. Where was the part where it all works out? Where I get all the things she lost back?

Brilliant Brilliant book. ( )
  stickersthatmatter | May 29, 2023 |
Fra Jan Sonnergaards samling.

Det bliver ikke bedre. Ovenpå en meget tung Céline har det været dejligt at kunne læse noget godt OG hurtigt. Helle Helles usagtheder vejer tungt. ( )
  Tonny | Mar 13, 2017 |
Jeg er en stor fan af Helle Helle og især af hendes to forrige romaner: Rødby-Puttgarten og Ned til Hundene. Derfor kan det undre, at jeg først har fået læst hendes seneste roman nu. Til gengæld levede den op til mine høje forventninger!

Dorte Hansen er i starten af 20’erne og er lige flyttet ind i en bungalow i Glumsø. Det er meningen, at hun skal tage toget til København hver dag for at studere litteratur, men for det meste bliver der ikke rigtig noget af turen ud til KUA. I stedet går hun i Scala (historien foregår i 80’erne, hvor det var hot) eller drysser rundt i genbrugsbutikkerne. Som regel får hun også en kage eller to med hjem.

Der er tydeligvis noget, der ikke fungerer for Dorte. Forholdet til forældrene er problematisk. På den ene side har hun ikke rigtig noget tilfælles med dem. På den anden side kan hun ikke rigtig frigøre sig, og indflytningen i Glumsø er forsøg nummer mange på at flytte hjemmefra. Hun har mere kontakt til sin tante, der også hedder Dorte, men mest af alt har hun svært ved at ryste erindringen om forholdet til Per Finland af sig. Det var blevet ret alvorligt mellem dem, og bruddet plager hende – også selvom det var hende der gik.

Det er nemt at konkludere, at den er hel gal med Dorte. Hun lader sig alt for nemt skubbe rundt, og ikke meget tyder på, at der nogensinde kommer noget ud af studierne eller skriverierne. Den knivskarpe skildring af jeg-svage kvinder er Helles spidskompetence, og det lyser også ud af det præcise sprog i denne roman.

Her et eksempel, hvor Dorte er gået en tur ned på stationen. Et tog er rullet ind, men Dorte skal slet ikke med:

”Togføreren hang helt forrest med fløjten i munden og blikket rettet mod sit venstre håndled. Han kiggede ned på mig og lavede en kraftig gelejdende bevægelse mod toget. Først rystede jeg på hovedet, men så steg jeg alligevel på, da han lavede bevægelsen en gang til og fløjtede. Jeg kom hurtigt op ad de to trin og stod et øjeblik i døråbningen, mens toget langsomt satte i gang, så sprang jeg ned på perronen igen.” (s. 17)

Men måske er der slet ikke grund til at være så bekymret for Dorte. Måske er hun bare en ret almindelig ung kvinde, der skal bruge noget tid på at komme sig over et forhold og finde sin plads i livet? Hun er jo hverken den første eller den sidste, der har brugt et par år på at finde ud af, hvad hun skal med sit liv.

Dorte kommer i hvert fald selv med en interessant bemærkning om litteratur, hvor kun dét må komme med, der har en funktion:
”Det er jeg ikke sikker på, jeg er enig i, sagde jeg. Nogle gange sker ting jo bare.
Ja, sagde hun. Men det er kun i virkeligheden. Og nu taler vi jo faktisk om tekster.” (s. 158)

Helle Helle er vist enig med Dorte, hun vil skildre virkeligheden med alle dens mærkværdigheder, og tilfældigheder, og i virkeligheden er fremtiden aldrig givet på forhånd. Nogle ting er bare sket for Dorte. Det betyder ikke, at hun aldrig kan finde sin egen stemme eller få et forhold.

Helle Helle er en meget humoristisk forfatter, og der er masser af morsomme iagttagelser i bogen. Denne perle skal lige med. F.eks. om Pers forældre: ”Forældrene gik og fløjtede nede i baghaven. De havde ikke rigtig styr på ukrudtet, de var begge to dansklærere.” (s. 13)

Er det sidste en forklaring på det første? Måske, måske ikke, men det var en bemærkning, der fik mig til at klukke.

Jeg hørte på et tidspunkt et foredrag med Mogens Davidsen, hvor han trak en linje fra Herman Bang til Helle Helle. De har i hvert fald det til fælles, at de i et smukt og præcist sprog skriver genkendelige og vedkommende personer frem. Dette burde skrives i nutid var en nydelse, og jeg ser frem til Helles næste bog – som der forhåbentlig ikke er så længe til! ( )
  Henrik_Madsen | Oct 23, 2013 |
Denne boken mangle mye, og det er nettopp det som gjør den så lesverdig. Helle Helles hovedperson Dorthe (som har en tante som også heter Dorthe -hm!) er i begynnelsen av 20-årene, og en hvileløs sjel som lever her og nå, men ikke kommer videre i livet sitt. Boken er skrevet i jeg-form, og det er på ingen måte alt denne jenta forteller oss, verken av det som skjer henne eller det som hun tenker og føler. Ofte får vi reaksjonene hennes, men ikke den egentlige foranledningen til dem. Dialogene er talende på mange måter, og vi blir fryktelig nysgjerrig på henne og på rastløsheten hennes. Hun sier aldri at hun higer etter kjærlighet, men jeg sitter igjen med et bilde av en søkende og følende sjel som ikke føler seg hjemme i sitt eget liv, og som kanskje ikke en gang mener hun har rett til å ha det godt. Hun lyver eller utelater sannheten, folk rundt henne opplever henne ofte som blid og glad, helt til hun plutselig gjør noe drastisk - flere drastiske ting skjer, men de blir presentert på en minimalistisk måte. Det er som å sniklese en dagbok.
Jeg ble grepet av både fortellerstil, av avstanden til personene som på et merkelig sett skapte en nærhet. Det dagligdagse språket gir inntrykk av tilfeldighet, men jeg tror Helle Helle har valgt hvert ord som står eller ikke står, med omhu. Det er på ingen måte en vanskelig bok å lese, den er fascinerende og berørende. ( )
  petterw | Jun 4, 2013 |
5 sur 5
Helle’s coy, evasive style may madden or bore some readers, but there are pleasures here.
ajouté par Nevov | modifierThe Guardian, John Self (Nov 1, 2014)
 

» Ajouter d'autres auteur(e)s (3 possibles)

Nom de l'auteurRôleType d'auteurŒuvre ?Statut
Helle Helleauteur principaltoutes les éditionscalculé
Aitken, MartinTraducteurauteur secondairequelques éditionsconfirmé
Vous devez vous identifier pour modifier le Partage des connaissances.
Pour plus d'aide, voir la page Aide sur le Partage des connaissances [en anglais].
Titre canonique
Informations provenant du Partage des connaissances anglais. Modifiez pour passer à votre langue.
Titre original
Titres alternatifs
Date de première publication
Personnes ou personnages
Lieux importants
Évènements importants
Films connexes
Épigraphe
Dédicace
Premiers mots
Citations
Derniers mots
Notice de désambigüisation
Directeur de publication
Courtes éloges de critiques
Langue d'origine
Informations provenant du Partage des connaissances anglais. Modifiez pour passer à votre langue.
DDC/MDS canonique
LCC canonique

Références à cette œuvre sur des ressources externes.

Wikipédia en anglais

Aucun

"Dorte is twenty and adrift, pretending to study literature at Copenhagen University. In reality she is riding the trains and clocking up random encounters in her new home by the railway tracks. She remembers her ex, Per - the first boyfriend she tells us about, and the first she leaves - as she enters a new world of transient relationships, random sexual experiences and awkward attempts to write"--

Aucune description trouvée dans une bibliothèque

Description du livre
Résumé sous forme de haïku

Discussion en cours

Aucun

Couvertures populaires

Vos raccourcis

Évaluation

Moyenne: (3.81)
0.5
1
1.5
2 1
2.5
3 12
3.5 6
4 13
4.5 4
5 7

Est-ce vous ?

Devenez un(e) auteur LibraryThing.

 

À propos | Contact | LibraryThing.com | Respect de la vie privée et règles d'utilisation | Aide/FAQ | Blog | Boutique | APIs | TinyCat | Bibliothèques historiques | Critiques en avant-première | Partage des connaissances | 203,240,317 livres! | Barre supérieure: Toujours visible